[1] Til sangmesteren; “Forderv ikke”; av David; en gyllen sang, da Saul sendte folk som tok vare på huset for å drepe ham.
[2] Fri mig fra mine fiender, min Gud, vern mig mot dem som reiser sig imot mig,
[3] fri mig fra dem som gjør urett, og frels mig fra blodgjerrige menn!
[4] For se, de lurer på mitt liv; sterke menn slår sig sammen imot mig, uten misgjerning og uten synd hos mig, Herre!
[5] Uten brøde hos mig stormer de frem og stiller sig op; våkn op for å møte mig, og se til!
[6] Ja du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn op for å hjemsøke alle hedninger, vær ikke nådig imot nogen av de troløse nidinger! Sela.
[7] De kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.
[8] Se, det går en strøm av ord ut av deres munn; der er sverd på deres leber; for hvem hører det?
[9] Men du, Herre, le, av dem, du spotter alle hedninger.
[10] Mot hans makt vil jeg bie på dig; for Gud er min borg.
[11] Min Gud vil komme mig i møte med sin miskunnhet, Gud vil la mig se med lyst på mine fiender.
[12] Slå dem ikke ihjel, forat mitt folk ikke skal glemme det! La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, Herre!
[13] Hvert ord på deres leber er en synd i deres munn; la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn!
[14] Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mere er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender! Sela.
[15] Og de kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.
[16] De farer omkring efter mat; om de ikke blir mette, blir de således natten over.
[17] Men jeg vil synge om din styrke, og jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet; for du er min borg og min tilflukt den dag jeg er i nød.
[18] Min styrke! For dig vil jeg synge; for Gud er min borg, min miskunnhets Gud.