[1] Til sangmesteren; en salme av David,
[2] da profeten Natan var kommet til ham, efterat han var gått inn til Batseba.
[3] Vær mig nådig, Gud, efter din miskunnhet, utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet!
[4] Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd!
[5] For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.
[6] Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer.
[7] Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd.
[8] Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp!
[9] Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne!
[10] La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust!
[11] Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!
[12] Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig!
[13] Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig!
[14] Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd!
[15] Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig.
[16] Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet.
[17] Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris.
[18] For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag.
[19] Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.
[20] Gjør vel imot Sion efter din nåde, bygg Jerusalems murer!
[21] Da skal du ha behag i rettferdighets offere, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter.