[1] Til sangmesteren; en læresalme av David,
[2] da edomitten Doeg kom og gav Saul til kjenne og sa til ham: David er kommet i Akimeleks hus.
[3] Hvorfor roser du dig av ondskap, du veldige? Guds miskunnhet varer hele dagen.
[4] På undergang tenker din tunge, lik en hvesset rakekniv, du som legger op listige råd!
[5] Du elsker ondt istedenfor godt, løgn istedenfor å tale hvad rett er. Sela.
[6] Du elsker hvert ord som volder ødeleggelse, du svikaktige tunge!
[7] Gud skal da også bryte dig ned for evig tid; han skal gripe dig og rive dig ut av teltet og rykke dig op av de levendes land. Sela.
[8] Og de rettferdige skal se det og frykte, og de skal le av ham og si:
[9] Se, der er den mann som ikke holdt Gud for sitt sterke vern, men satte sin lit til sin store rikdom, satte sin styrke i sin ondskap.
[10] Men jeg er som et grønt oljetre i Guds hus, jeg setter min lit til Guds miskunnhet evindelig og alltid.
[11] Jeg vil prise dig evindelig, fordi du har gjort det, og jeg vil bie efter ditt navn, fordi det er godt, for dine frommes åsyn.