[1] En sang, en salme av David.
[2] Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære.
[3] Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.
[4] Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.
[5] For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.
[6] Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!
[7] Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!
[8] Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
[9] Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra’im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
[10] Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.
[11] Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
[12] Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
[13] Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
[14] Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.