[1] En læresalme av Etan, esrahitten.
[2] Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
[3] For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
[4] [Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
[5] Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.
[6] Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
[7] For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
[8] en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
[9] Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
[10] Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
[11] Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender.
[12] Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
[13] nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
[14] Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
[15] Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
[16] Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.
[17] I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
[18] For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
[19] For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
[20] Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.
[21] Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
[22] Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
[23] Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
[24] Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
[25] Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
[26] Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
[27] Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
[28] Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
[29] Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
[30] Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
[31] Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
[32] dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
[33] da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
[34] Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
[35] jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
[36] Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
[37] Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
[38] Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.
[39] Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
[40] Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
[41] Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
[42] Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
[43] Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
[44] Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
[45] Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
[46] Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.
[47] Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
[48] Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
[49] Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.
[50] Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
[51] Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
[52] at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
[53] Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.