[1] En sjiggajon av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus’ ord.
[2] Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,
[3] forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!
[4] Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,
[5] dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,
[6] så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela.
[7] Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.
[8] Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!
[9] Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!
[10] La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.
[11] Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.
[12] Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.
[13] Dersom han ikke vender om, så hvesser han sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig
[14] og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.
[15] Se, han er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn.
[16] En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.
[17] Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.
[18] Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.