[1] En salme av David, da han var i Juda ørken.
[2] Gud! Du er min Gud, jeg søker dig årle; min sjel tørster efter dig, mitt kjød lenges efter dig i et tørt og vansmektende land, hvor det ikke er vann.
[3] Således har jeg skuet dig i helligdommen, idet jeg så din makt og din herlighet.
[4] For din miskunnhet er bedre enn livet; mine leber priser dig.
[5] Således vil jeg love dig mitt liv igjennem; i ditt navn vil jeg opløfte mine hender.
[6] Min sjel skal bli mettet som av marg og fett, og med jublende leber skal min munn lovprise dig.
[7] Når jeg kommer dig i hu på mitt leie, tenker jeg på dig gjennem nattevaktene.
[8] For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg.
[9] Min sjel henger ved dig; din høire hånd holder mig oppe.
[10] Og de som står mig efter livet for å ødelegge det, de skal komme til jordens nederste dyp.
[11] De skal gis sverdet i vold, bli til rov for rever.
[12] Og kongen skal glede sig i Gud; hver den som sverger ved ham, skal prise sig lykkelig, for løgneres munn skal tilstoppes.