[1] Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
[2] Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
[3] Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
[4] Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
[5] For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
[6] Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
[7] Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
[8] Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
[9] Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
[10] For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
[11] og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
[12] Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
[13] La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
[14] Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
[15] Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
[16] Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
[17] Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
[18] Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
[19] Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
[20] Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
[21] Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
[22] Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
[23] Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
[24] Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.