[1] Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!
[2] Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris!
[3] Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! For din store makts skyld skal dine fiender hykle for dig.
[4] All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. Sela.
[5] Kom og se Guds gjerninger! Han er forferdelig i gjerning mot menneskenes barn.
[6] Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.
[7] Han hersker med sitt velde evindelig, hans øine gir akt på hedningene; de gjenstridige må ikke ophøie sig. Sela.
[8] I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høi røst,
[9] han som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle!
[10] For du prøvde oss, Gud, du renset oss, likesom de renser sølv.
[11] Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender.
[12] Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.
[13] Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt,
[14] det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød.
[15] Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. Sela.
[16] Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel.
[17] Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var under min tunge.
[18] Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre.
[19] Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop.
[20] Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig!