Skip to content
Opens in a new window

[1] Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.

[2] Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!

[3] Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.

[4] Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.

[5] Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.

[6] Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.

[7] Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.

[8] Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.

[9] Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.

[10] Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.

[11] Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,

[12] og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;

[13] enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.

[14] Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!

[15] Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?

[16] Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,

[17] du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?

[18] Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?

[19] Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.

[20] Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?

[21] Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.

[22] Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.

[23] Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.

[24] Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.

Jobs bok — Chapters