[1] Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
[2] Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
[3] Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
[4] Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
[5] Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
[6] Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
[7] Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
[8] Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
[9] Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
[10] men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
[11] han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
[12] Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
[13] Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
[14] Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
[15] I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
[16] da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
[17] for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
[18] for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
[19] Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
[20] Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
[21] Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
[22] hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
[23] Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
[24] da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
[25] Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
[26] Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
[27] Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
[28] han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
[29] Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
[30] for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
[31] Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
[32] Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
[33] Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.