[1] Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
[2] Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
[3] Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
[4] Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
[5] Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
[6] Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
[7] Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
[8] Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
[9] Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
[10] Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
[11] Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
[12] Eders tankesprog er askesprog; eders skanser blir til skanser av ler.
[13] Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
[14] Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.
[15] Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
[16] Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
[17] Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
[18] Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
[19] Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
[20] Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
[21] Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
[22] Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
[23] Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
[24] Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
[25] Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
[26] siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
[27] og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
[28] og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.