[1] Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
[2] Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
[3] Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
[4] Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
[5] Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
[6] så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
[7] For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
[8] om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
[9] så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
[10] Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
[11] Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
[12] så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
[13] Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu!
[14] Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
[15] du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
[16] Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
[17] Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
[18] Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
[19] som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
[20] du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
[21] Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
[22] Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.