[1] Da tok Job til orde og sa:
[2] Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
[3] Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
[4] Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
[5] Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
[6] Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.
[7] Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
[8] Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
[9] Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
[10] En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
[11] Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
[12] Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
[13] Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
[14] Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?