[1] Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.
[2] Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;
[3] hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:
[4] Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
[5] Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!
[6] Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!
[7] Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.
[8] Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.
[9] Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.
[10] Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.
[11] For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.
[12] Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.
[13] Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.
[14] Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen
[15] for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:
[16] Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
[17] Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.
[18] Men han vet ikke at der bor dødningene, at hennes gjester er i dødsrikets dyp.