Skip to content
Opens in a new window

[1] Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.

[2] Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.

[3] Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.

[4] Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe blir dem til synd.

[5] Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.

[6] Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.

[7] De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.

[8] Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.

[9] Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.

[10] Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.

[11] Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.

[12] Den Rettferdige gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.

[13] Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.

[14] En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.

[15] Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.

[16] Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.

[17] Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.

[18] Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.

[19] Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.

[20] Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.

[21] Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.

[22] Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.

[23] Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.

[24] Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.

[25] Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.

[26] Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.

[27] De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!

[28] Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.

[29] En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.

[30] Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.

[31] Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.

Ordspråkene — Chapters