[1] Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,
[2] og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.
[3] Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!
[4] Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!
[5] Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.
[6] Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!
[7] For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.
[8] Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.
[9] Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!
[10] Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!
[11] For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.
[12] Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!
[13] La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.
[14] Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket.
[15] Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,
[16] og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.
[17] La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!
[18] Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
[19] Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!
[20] Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!
[21] For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.
[22] Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!
[23] Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!
[24] Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.
[25] La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!
[26] Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!
[27] For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;
[28] ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.
[29] Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?
[30] De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.
[31] Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!
[32] Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;
[33] dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,
[34] og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.
[35] [Du vil si:] De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.