[1] En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
[2] Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
[3] En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
[4] En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
[5] En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
[6] En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
[7] Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
[8] Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
[9] Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
[10] De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
[11] All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
[12] Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
[13] Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
[14] En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
[15] Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
[16] Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
[17] Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
[18] Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
[19] Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
[20] Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
[21] Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
[22] Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
[23] Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
[24] Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
[25] Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
[26] Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
[27] En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.