[1] Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
[2] Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
[3] I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
[4] Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
[5] Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
[6] Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
[7] Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
[8] Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
[9] Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
[10] Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
[11] De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
[12] Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
[13] Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
[14] Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
[15] Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
[16] Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
[17] Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
[18] De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
[19] De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
[20] Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
[21] Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
[22] Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
[23] Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
[24] De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
[25] Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
[26] Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
[27] Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
[28] Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
[29] Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
[30] Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
[31] Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
[32] Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
[33] I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
[34] Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
[35] En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.