[1] Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
[2] Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
[3] Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
[4] Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
[5] Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
[6] Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
[7] Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
[8] Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
[9] Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
[10] Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
[11] Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
[12] Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
[13] Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
[14] En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
[15] I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
[16] Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
[17] De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
[18] Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
[19] Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
[20] Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
[21] Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
[22] Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
[23] Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
[24] Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
[25] Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
[26] Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
[27] En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
[28] En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
[29] En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
[30] Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
[31] Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
[32] Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
[33] I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.