[1] Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
[2] Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
[3] Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
[4] Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
[5] forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
[6] Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
[7] La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
[8] Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
[9] Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
[10] En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
[11] Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
[12] Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
[13] Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
[14] Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
[15] Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
[16] Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
[17] Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
[18] Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
[19] Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
[20] Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
[21] Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
[22] Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
[23] Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
[24] Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
[25] Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
[26] Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
[27] Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
[28] Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
[29] Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
[30] Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
[31] Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.