[1] Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
[2] Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
[3] Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
[4] Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
[5] Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
[6] Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
[7] Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
[8] Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
[9] Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
[10] En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
[11] Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
[12] Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
[13] Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
[14] Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
[15] Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
[16] Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
[17] Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
[18] Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
[19] er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
[20] Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
[21] Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
[22] En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
[23] Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
[24] Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
[25] Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
[26] Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
[27] Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
[28] En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.