[1] Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,
[2] har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,
[3] så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,
[4] unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,
[5] frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!
[6] Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!
[7] Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,
[8] sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.
[9] Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?
[10] [Du sier:] La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!
[11] Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.
[12] En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,
[13] som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,
[14] som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.
[15] Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.
[16] Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:
[17] Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,
[18] et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,
[19] den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.
[20] Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!
[21] Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!
[22] Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.
[23] For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,
[24] så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.
[25] Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!
[26] For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.
[27] Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?
[28] Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?
[29] Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.
[30] Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?
[31] Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.
[32] Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.
[33] Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.
[34] For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;
[35] han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.