[1] Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.
[2] De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut.
[3] Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode.
[4] En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet.
[5] Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok.
[6] I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham.
[7] De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett.
[8] De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag.
[9] Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han.
[10] Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø.
[11] Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter!
[12] En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke.
[13] Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned.
[14] Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap.
[15] Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.
[16] Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.
[17] Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat.
[18] En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv.
[19] Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet.
[20] En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.
[21] Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem.
[22] Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang.
[23] En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!
[24] Den forstandige går livets vei opover for å undgå dødsriket der nede.
[25] Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast.
[26] Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham.
[27] Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver, skal leve.
[28] Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.
[29] Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.
[30] Øinenes lys gleder hjertet; godt budskap gir benene marg.
[31] Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise.
[32] Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.
[33] Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.