[1] Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.
[2] Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.
[3] Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.
[4] Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.
[5] Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.
[6] Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?
[7] Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.
[8] En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.
[9] Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?
[10] To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.
[11] Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.
[12] Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.
[13] Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.
[14] Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.
[15] Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.
[16] Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!
[17] Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.
[18] Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!
[19] Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.
[20] Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.
[21] En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.
[22] Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!
[23] To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.
[24] Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?
[25] Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter.
[26] En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.
[27] Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.
[28] Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.
[29] De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.
[30] Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.