[1] Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
[2] La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
[3] Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
[4] Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
[5] Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
[6] Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
[7] Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
[8] Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
[9] Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
[10] Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
[11] Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
[12] Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
[13] Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
[14] Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
[15] Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
[16] Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
[17] Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
[18] Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
[19] Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
[20] Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette.
[21] Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
[22] Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
[23] Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
[24] For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
[25] Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
[26] så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
[27] og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.