[1] De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.
[2] For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.
[3] En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.
[4] De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.
[5] Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.
[6] Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.
[7] Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.
[8] Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.
[9] Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.
[10] Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.
[11] En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.
[12] Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.
[13] Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.
[14] Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.
[15] En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.
[16] Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.
[17] Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham.
[18] Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.
[19] Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.
[20] En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.
[21] Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.
[22] Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.
[23] Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.
[24] Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.
[25] Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.
[26] Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.
[27] Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, får mange forbannelser.
[28] Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.