[1] Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
[2] Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
[3] Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
[4] Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
[5] Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
[6] Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
[7] Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
[8] Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
[9] Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
[10] Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
[11] Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
[12] En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
[13] En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
[14] Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
[15] Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
[16] Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
[17] Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
[18] Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
[19] Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
[20] Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
[21] Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
[22] Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
[23] Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
[24] Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
[25] Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
[26] Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
[27] Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
[28] Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
[29] Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.