[1] Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
[2] Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
[3] Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
[4] En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
[5] De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
[6] De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
[7] De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
[8] En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
[9] Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
[10] Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
[11] Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
[12] Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
[13] I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
[14] Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
[15] Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
[16] Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
[17] Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
[18] Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
[19] Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
[20] Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
[21] Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
[22] Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
[23] Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
[24] Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
[25] Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
[26] Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
[27] Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
[28] På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.