[1] Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
[2] Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.
[3] Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.
[4] Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.
[5] Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
[6] Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!
[7] To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:
[8] La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,
[9] forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!
[10] Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!
[11] Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,
[12] en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,
[13] en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -
[14] en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.
[15] Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!
[16] Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok!
[17] Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
[18] Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:
[19] Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.
[20] Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.
[21] Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
[22] under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
[23] under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.
[24] Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:
[25] Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;
[26] fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;
[27] gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;
[28] firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.
[29] Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:
[30] Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,
[31] hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.
[32] Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
[33] For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.