[1] Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
[2] Hva skal jeg si til deg, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
[3] Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
[4] Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel, det sømmer seg ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
[5] for at de ikke skal drikke og glemme hva som er lov, og forvende retten for arminger.
[6] Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
[7] La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke lenger minnes sin plage!
[8] Lukk opp din munn for den stumme! Tal saken for alle dem som er nær ved å forgå!
[9] Lukk opp din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
[10] En god kone - hvem finner henne? Langt mer enn perler er hun verd.
[11] Hennes manns hjerte stoler på henne, og på vinning skorter det ikke.
[12] Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
[13] Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
[14] Hun er som en kjøpmanns skip, hun henter sitt brød langveis fra.
[15] Hun står opp mens det ennå er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
[16] Hun tenker på en mark og får tak i den! For det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
[17] Hun binder opp om seg med kraft og gjør sine armer sterke.
[18] Hun merker at det går godt med hennes arbeid, hennes lampe slokkes ikke om natten.
[19] Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på teinen.
[20] Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
[21] Hun frykter ikke snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagenfarget ull.
[22] Hun gjør seg tepper, fint lin og purpur er hennes kledning.
[23] Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
[24] Hun lager skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøpmannen.
[25] Kraft og verdighet er hennes klær, og hun ler av den kommende tid.
[26] Hun åpner sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
[27] Hun holder øye med hvordan det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
[28] Hennes sønner står opp og priser henne lykkelig. Hennes mann står opp og roser henne:
[29] Mange dyktige kvinner finnes, men du overgår dem alle!
[30] Ynde svikter og skjønnhet forgår, men en kvinne som frykter Herren, hun skal roses.
[31] Gi henne av hennes arbeids frukt, hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.