[1] Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg,
[2] så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen,
[3] ja, dersom du roper etter innsikt og løfter din røst for å kalle på forstanden,
[4] dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter,
[5] da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud.
[6] For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand.
[7] Han gjemmer frelse for de oppriktige, et skjold for dem som lever ustraffelig.
[8] Han vokter rettens stier og bevarer sine frommes vei.
[9] Da skal du forstå rettferdighet og rett og rettvishet, ja enhver god vei.
[10] For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel.
[11] Omtanke skal holde vakt over deg, og forstand skal verne deg,
[12] for å fri deg fra den onde vei, fra menn som fører falsk tale,
[13] fra dem som forlater de rette stier for å vandre på mørkets veier.
[14] De gleder seg ved å gjøre ondt og jubler over alt som er galt og falskt.
[15] De følger krokete stier og går seg vill på sine veier.
[16] Visdommen skal fri deg fra annen manns hustru, fra fremmed kvinne, som taler glatte ord,
[17] som har forlatt sin ungdoms venn og glemt sin Guds pakt.
[18] For hennes hus synker ned i dødsriket, og hennes veier fører ned til de døde.
[19] De som går inn til henne, kommer aldri tilbake og når aldri livets stier.
[20] Visdommen skal hjelpe deg til å vandre på de godes vei og holde deg på de rettferdiges stier.
[21] For de oppriktige skal bo i landet, og de ulastelige bli værende der.
[22] Men de ugudelige skal bli utryddet av landet, og de troløse skal bli rykket bort derfra.