[1] Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du gi nøye akt på hvem du har for deg.
[2] Sett en kniv på din strupe, hvis du er grådig.
[3] Ha ikke lyst på hans fine retter, for det er mat som kan svike.
[4] Strev ikke for å bli rik. Avstå fra din egen visdom.
[5] Når du vender dine øyne mot rikdommen, så er den borte. For den gjør seg vinger, lik en ørn som flyr mot himmelen.
[6] Et ikke den misunneliges brød, og ha ikke lyst til hans fine mat.
[7] For som han tenker i sin sjel, slik er han. Han sier til deg: Et og drikk! Men hans hjerte er ikke med deg.
[8] Den matbiten som du har spist, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord!
[9] Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!
[10] Flytt ikke de gamle grensesteinene, og kom ikke inn på farløses marker!
[11] For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot deg.
[12] Bøy ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!
[13] La ikke den unge være uten tukt. Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.
[14] Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket.
[15] Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede seg.
[16] Jeg skal juble i mitt indre når dine lepper taler det som er rett.
[17] La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!
[18] Sannelig, det er en fremtid for deg, og ditt håp skal ikke bli til intet.
[19] Min sønn, hør og bli vis og la ditt hjerte gå bent fram på veien.
[20] Vær ikke blant dem som fyller seg med vin, blant dem som fråtser i kjøtt!
[21] For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvnighet kler mannen i filler.
[22] Hør på din far, som ga deg livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!
[23] Kjøp sannhet og selg den ikke! Kjøp visdom og tukt og forstand.
[24] Den rettferdiges far skal juble. Den som får en vis sønn, skal glede seg over ham.
[25] La din far og din mor glede seg, la henne juble, hun som fødte deg.
[26] Min sønn! Gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha lyst til mine veier!
[27] For horkvinnen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn.
[28] Ja, hun ligger på lur som en røver. Hun øker tallet på de troløse blant menneskene.
[29] Hvem roper akk, hvem roper ve? Hvem har trette og klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øyne?
[30] De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å smake på den krydrede drikk.
[31] Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvordan den perler i begeret, hvor lett den går ned!
[32] Til sist biter den som en slange og hogger som en hoggorm.
[33] Da vil dine øyne se merkelige syner, og ditt hjerte snakke tull og tøys.
[34] Du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.
[35] De slo meg, men det gjorde ikke vondt. De banket meg, men jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mer!