[1] Visdommen har bygd sitt hus, hun har hogd til sine sju søyler.
[2] Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord.
[3] Hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høyder:
[4] Vend deg hit, du som er enfoldig! Til den som er uten forstand, sier hun:
[5] Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!
[6] Hold dere borte fra uforstandige mennesker, så skal dere leve! Gå rett fram på forstandens vei!
[7] Den som refser en spotter, henter seg selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.
[8] Vis ikke spotteren til rette, for at han ikke skal hate deg! Tilrettevis den vise, så skal han elske deg.
[9] Lær den vise, så blir han enda mer vis. Lær den rettferdige, så går han fram i lærdom.
[10] Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand.
[11] For ved meg skal dine dager bli mange, og leveår skal bli gitt deg i rikt mål.
[12] Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn. Er du en spotter, skal du alene lide for det.
[13] Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.
[14] Hun sitter foran døren til sitt hus, på en trone på en høyde i byen,
[15] for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer rett fram på sine stier:
[16] Vend deg hit, du som er enfoldig! Til den som er uten forstand, sier hun:
[17] Stjålet vann er søtt, og brød som en spiser i smug, smaker herlig.
[18] Men han vet ikke at der bor dødningene, at hennes gjester er i dødsrikets dyp.