Skip to content
Opens in a new window

[1] Min sønn, ta vare på mine ord og oppbevar mine bud hos deg!

[2] Ta vare på mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øyesten!

[3] Bind dem fast til dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!

[4] Si til visdommen: Du er min søster! Kall forstanden din venninne,

[5] for at de må bevare deg fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.

[6] For jeg så en gang ut av vinduet i mitt hus, gjennom gitteret så jeg ned.

[7] Mens jeg betraktet de uerfarne, la jeg merke til blant ungdommen en uforstandig gutt.

[8] Han gikk forbi på gaten ved hennes hjørne, og gikk der på veien ved hennes hus -

[9] i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.

[10] Og se, en kvinne kommer ham i møte, i en horkvinnes klær, med listig hjerte.

[11] Vill er hun og kåt. Hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.

[12] Snart er hun på gater, snart på torg. Ved hvert hjørne lurer hun.

[13] Hun griper fatt i ham og kysser ham. Med frekt ansikt sier hun til ham:

[14] Jeg har fredsofferets kjøtt hjemme hos meg, for i dag har jeg innfridd mine løfter.

[15] Derfor gikk jeg ut for å møte deg, jeg gikk for å lete deg opp, og jeg fant deg.

[16] Jeg har bredt tepper ut på min seng, fargerike tepper av egyptisk lin.

[17] Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.

[18] Kom, la oss beruse oss i kjærlighet til morgenen gryr, fryde oss i elskov!

[19] For min mann er ikke hjemme, han er på reise langt herfra.

[20] Pengepungen tok han med seg, først ved fullmåne kommer han hjem.

[21] Hun fikk lokket ham med sine mange ord, med sine glatte lepper forførte hun ham.

[22] Straks følger han henne - lik en okse som går til slakteren - lik dåren som føres bort i fotjern for å tuktes,

[23] til pilen kløver hans lever - lik fuglen som haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.

[24] Så hør nå på meg, barn, og akt på min munns ord!

[25] La ikke ditt hjerte vende seg til hennes veier, forvill deg ikke inn på hennes stier!

[26] For mange som har fått banesår, har hun felt, og tallrike er de hun har slått i hjel.

[27] Fra hennes hus går det veier til dødsriket, de fører ned til dødens mørke rom.

Ordspråkene — Chapters