[1] Ordspråk av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
[2] Av dem kan en lære visdom og tukt og skjønne forstandige ord.
[3] Av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet.
[4] De kan gi den enfoldige klokskap, de unge kunnskap og omtanke.
[5] Den vise skal høre på dem og gå fram i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
[6] Av dem kan en lære å forstå ordspråk og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
[7] Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap. Visdom og tukt blir foraktet av dårer.
[8] Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning, og forlat ikke din mors lære!
[9] For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
[10] Min sønn! Når syndere lokker deg, da samtykk ikke!
[11] De sier: Kom med oss! Vi vil lure etter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn.
[12] Vi vil sluke dem levende som dødsriket, helt og holdent, likesom det sluker dem som farer ned i graven.
[13] Allslags kostbart gods vil vi finne, fylle våre hus med rov.
[14] Du skal få kaste lodd med oss om dette, vi skal alle ha samme pengepung. -
[15] Min sønn, slå ikke følge med dem, hold din fot borte fra deres sti!
[16] For deres føtter løper i hast til det onde, og de er snare til å utøse blod.
[17] Til ingen nytte blir nettet utspent mens alle fuglene ser det.
[18] Men disse lurer etter sitt eget blod, de setter feller for seg selv.
[19] Slik går det hver den som søker urettferdig vinning - den tar livet av sine egne herrer.
[20] Visdommen roper høyt på gaten, den lar sin røst høre på torgene.
[21] På hjørnet av larmfylte gater roper den, ved byens åpne porter taler den og sier:
[22] Hvor lenge vil dere uforstandige elske uforstand, og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
[23] Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle fram for dere, jeg vil kunngjøre dere mine ord.
[24] Fordi jeg ropte, og dere ikke ville høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen ga akt,
[25] fordi dere foraktet alle mine råd og ikke ville vite av min tilrettevisning,
[26] så vil også jeg le når ulykken rammer dere, jeg vil spotte når det kommer som dere gruer for,
[27] når det dere gruer for, kommer som et uvær, og deres ulykke farer fram som en stormvind, når trengsel og nød kommer over dere.
[28] Da skal de kalle på meg, men jeg svarer ikke. De skal søke meg, men ikke finne meg.
[29] Fordi de hatet kunnskap og ikke ville frykte Herren,
[30] fordi de ikke ville vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
[31] derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde planer skal de mettes.
[32] For de uforstandiges villfarelse dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem.
[33] Men den som hører på meg, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for noe ondt.