Skip to content
Opens in a new window

[1] Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.

[2] En klok tjener får råde over en sønn som er årsak til vanære, og blant brødrene får han del i arven.

[3] Smeltedigel for sølv og ovn for gull, men den som prøver hjertene, er Herren.

[4] Den onde gir akt på ondskaps leppe, løgneren lytter til ødeleggelsens tunge.

[5] Den som spotter den fattige, håner hans skaper. Den som gleder seg over ulykke, skal ikke bli ustraffet.

[6] Barnebarn er de gamles krone, og barns pryd er deres fedre.

[7] Det sømmer seg ikke for dåren å tale store ord, og enda mindre for den høybårne å tale løgn.

[8] En gave er en edelstein i dens øyne som får den. Hvor den kommer, gjør den lykke.

[9] Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet. Men den som ripper opp en sak, skiller venn fra venn.

[10] Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.

[11] En ond mann er bare ute etter ugagn, men en ubarmhjertig engel sendes imot ham.

[12] Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn å møte en dåre i hans dårskap.

[13] Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike bort.

[14] Å begynne trette er som å åpne opp for vann. La så tretten fare, før den bryter løs.

[15] Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to avskyelige for Herren.

[16] Hva hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?

[17] En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.

[18] Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og borger for sin neste.

[19] Den som elsker trette, elsker synd. Den som gjør sin dør høy, søker sin egen undergang.

[20] Den som er falsk i hjertet, finner ikke noe som er godt. Og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.

[21] Den som har en narr til sønn, får sorg av ham. En dåres far har ingen glede.

[22] Et glad hjerte gir god legedom, men en motløs ånd tar margen fra benene.

[23] Den ugudelige tar gaver ut av brystlommen for å bøye rettens gang.

[24] Den forstandige har visdommen for øye, men dårens øyne er ved jordens ende.

[25] En uforstandig sønn er til bedrøvelse for sin far og til bitter sorg for henne som fødte ham.

[26] Å bøtelegge den rettferdige er ikke godt. Å slå edle menn er tvert imot all rett.

[27] Den som er sparsom med sine ord, er klok. Den kaldsindige er en forstandig mann.

[28] Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine lepper lukket.

Ordspråkene — Chapters