[1] Som snø om sommeren og som regn i høsttiden, slik passer det med ære for en dåre.
[2] Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
[3] Svepe for hesten, tømme for eselet, og riset for dårenes rygg!
[4] Svar ikke dåren etter hans dårskap, for at ikke også du selv skal bli ham lik!
[5] Svar dåren etter hans dårskap, for at han ikke skal bli vis i egne øyne!
[6] Den som sender bud med en dåre, han hogger føttene av seg. Han må tåle hard medfart.
[7] Visne henger benene på den lamme, likeså ordspråk i munnen på dårer.
[8] Lik den som legger stein i slyngen, er den som gir en dåre ære.
[9] Som en torn i hånden på en drukken mann, slik er et ordspråk i dårenes munn.
[10] Mesteren kan forme alle ting, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
[11] Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som gjentar sin dårskap.
[12] Ser du en mann som er vis i egne øyne - det er mer håp for dåren enn for ham.
[13] Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene!
[14] Døren dreier på sin hengsle, den late snur seg på sitt leie.
[15] Den late stikker sin hånd i fatet, han gidder ikke føre den tilbake til sin munn.
[16] Den late er mer vis i egne øyne enn sju som svarer med forstand.
[17] Lik den som griper fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar seg egge til vrede over en trette som ikke vedkommer ham.
[18] Lik en gal mann som kaster ut brannpiler og skyter og dreper,
[19] er en mann som har sveket sin venn, og så sier: Jeg spøkte jo bare!
[20] Når det er forbi med veden, slokner ilden. Og når baktaleren er borte, stilner tretten.
[21] Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik vekkes strid av en trettekjær mann.
[22] Baktalerens ord er som lekre retter, og de trenger ned i menneskets indre.
[23] Som sølvbelegg på et leirkar er ildnende lepper sammen med et ondt hjerte.
[24] Med sine lepper skaper den hatefulle seg til, men i sitt indre gjemmer han svik.
[25] Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For det er sju slags avskyeligheter i hans hjerte.
[26] Den hatefulle skjuler seg i svik, men hans ondskap blir åpenbart i forsamlingen.
[27] Den som graver en grav, skal falle i den. Den som velter opp en stein, på ham skal den rulle tilbake.
[28] En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.