[1] Ord og utsagn av Agur, Jakes sønn. Slik talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
[2] Jeg er for ufornuftig til å kalles en mann! Et menneskes forstand har jeg ikke!
[3] Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om Den Hellige.
[4] Hvem har steget opp til himmelen, og hvem for ned? Hvem samlet vinden i sine hender? Hvem bandt vannet inn i et klede? Hvem fastsatte jordens grenser? Hva er hans navn? Og hva er hans Sønns navn? Du vet det jo!
[5] Alt Guds ord er rent. Han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
[6] Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal straffe deg, og du stå som en løgner!
[7] To ting ber jeg deg om, nekt meg dem ikke, før jeg dør:
[8] La falskhet og løgnens ord være langt borte fra meg! Gi meg ikke armod, og heller ikke rikdom! La meg ete mitt tilmålte brød,
[9] for at jeg ikke skal fornekte deg når jeg blir mett, og si: Hvem er Herren? - og ikke, når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn.
[10] Baktal ikke en tjener for hans herre, for at han ikke skal forbanne deg, og du dra skyld over deg.
[11] Det finnes en ætt som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor,
[12] en ætt som er ren i egne øyne, men ikke har vasket av seg sin egen skitt,
[13] en ætt - hvor stolte er ikke dens øyne, og dens øyelokk, hvor hever de seg ikke! -
[14] en ætt som har sverd til tenner og kniver til jeksler, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.
[15] Blodiglen har to døtre: Gi! - og Gi! - Det er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!
[16] Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, det er jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok!
[17] Et øye som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
[18] Det er tre ting som er for underlige for meg, og fire som jeg ikke skjønner:
[19] Ørnens vei på himmelen, ormens vei over steinen, skipets vei på havet, og mannens vei til en jomfru.
[20] Slik opptrer hun som bryter ekteskapet: Hun eter og tørker seg om munnen og sier: Jeg har ikke gjort noe ondt!
[21] Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
[22] Under en trell når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
[23] under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.
[24] Det er fire som er små på jorden og likevel visest blant de vise:
[25] Maurene er ikke noe sterkt folk, og enda samler de sin føde om sommeren.
[26] Fjellgrevlingene er ikke noe kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i klippen.
[27] Gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare etter skare.
[28] Firfislen kan du gripe med hendene, og likevel finnes den i kongelige palasser.
[29] Det er tre som skrider vakkert fram, og fire som har en staselig gange:
[30] Løven, som er en helt blant dyrene, og som ikke vender om for noen,
[31] hesten med rem under buken, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.
[32] Har du vært så uforstandig at du har opphøyet deg, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
[33] For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.