[1] Ros deg ikke av dagen i morgen, for du vet ikke hva dagen vil bringe!
[2] La en annen rose deg og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne lepper!
[3] Steinen er tung, og sanden veier mye. Men dårens harme er tyngre enn begge.
[4] Sinne er fælt, og harme er en flom. Men hvem kan stå seg mot misunnelse?
[5] Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som holdes skjult.
[6] Trofaste er vennens slag. Troløse er fiendens kyss.
[7] Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
[8] Lik en spurv som flyr omkring langt borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
[9] Olje og røkelse gleder hjertet, og en venn er kjær ved sine oppriktige råd.
[10] Forlat ikke din venn og din fars venn. Gå ikke til din brors hus den dagen du er i nød. En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
[11] Min sønn, vær vis og gled mitt hjerte, så jeg kan svare dem som håner meg.
[12] Den kloke ser ulykken komme og skjuler seg, men de ufornuftige går på og får bøte.
[13] Ta hans klær, for han har gått i borgen for en annen! Ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
[14] Den som velsigner sin venn med høy røst tidlig om morgenen, ham skal det bli regnet som en forbannelse.
[15] Stadig takdrypp på en regnværsdag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
[16] Den som vil holde henne tilbake, holder på vind, og hans høyre hånd griper i olje.
[17] Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
[18] Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt. Den som tar vare på sin herre, vinner ære.
[19] Likesom ansikt speiler seg mot ansikt i vannet, slik finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
[20] Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øyne blir heller ikke mette.
[21] Smeltedigel for sølv og ovn for gull, og en mann prøves etter det han roser.
[22] Om du knuser dåren i morteren med en støter sammen med grynene, så viker hans dårskap likevel ikke fra ham.
[23] Du bør vite nøye hvordan sauene dine ser ut. Ha omsorg for din buskap!
[24] For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennom alle slekter.
[25] Når høyet er borte, og håen kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
[26] da har du lam til klær og bukker til å kjøpe åker for,
[27] og du har geitemelk nok til mat for deg og ditt hus og til livsopphold for dine piker.