[1] Vinen er en spotter, sterk drikk fører til bråk, og hver den som raver av den, blir ikke vis.
[2] Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl. Den som gjør ham vred, spiller sitt liv.
[3] Det er en ære for en mann at han holder seg borte fra trette, men enhver dåre ypper strid.
[4] Den late vil ikke pløye om høsten, derfor søker han forgjeves etter grøde i skurden.
[5] Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann kan dra det opp.
[6] Mange mennesker roper høyt, hver om sin kjærlighet. Men hvem finner vel en trofast mann?
[7] Den rettferdige vandrer uklanderlig. Lykkelige er hans barn etter ham.
[8] En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øyne.
[9] Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri fra min synd?
[10] To slags vektsteiner og to slags mål - begge deler er avskyelig for Herren.
[11] En ung gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.
[12] Øret som hører, og øyet som ser - Herren har skapt dem begge to.
[13] Elsk ikke søvn, for at du ikke skal bli fattig. Lukk dine øyne opp, så får du brød nok å ete.
[14] Dårlig, dårlig! sier kjøperen. Men når han går bort, roser han seg.
[15] Det fins gull og perler i mengde, men lepper som taler kunnskap, er en kostelig ting.
[16] Ta hans klær, for han har borget for en annen! Ta pant av ham for fremmedes skyld!
[17] Brød som er vunnet ved svik, smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småstein.
[18] Planer får fremgang ved rådslagning. Søk veiledning også når du fører krig.
[19] Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter. Ha ikke noe å gjøre med den som er åpenmunnet.
[20] Den som forbanner sin far og sin mor, hans lampe skal slokne i belgmørke.
[21] En arv som en fra først av har revet til seg, blir til sist uten velsignelse.
[22] Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Vent på Herren, og han skal frelse deg!
[23] To slags vektsteiner er avskyelig for Herren, og falsk vekt er noe ondt.
[24] Herren styrer mannens skritt. Hvordan skulle et menneske skjønne sin vei?
[25] Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noe til Gud og først etterpå overveier sine løfter.
[26] En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.
[27] Menneskets ånd er en Herrens lampe. Den ransaker alle kamrene i hans indre.
[28] Miskunn og sannferdighet er en vakt om kongen. Han støtter sin trone ved miskunn.
[29] De unges pryd er deres kraft, de gamles ære er de grå hår.
[30] Skrammer og sår renser bort det onde, slag renser hjertets indre.