[1] Min sønn, har du borget for din neste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,
[2] har du latt deg binde ved din munns ord, har du latt deg fange ved din munns ord -
[3] så gjør slik, min sønn, og redd deg, siden du er kommet i din nestes hånd: Gå og kast deg ned for din neste og treng inn på ham!
[4] Unn ikke dine øyne søvn eller dine øyelokk en blund!
[5] Redd deg som en gasell av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!
[6] Gå til mauren, du late, se dens veier og bli vis.
[7] Enda den ikke har noen fyrste, oppsynsmann eller herre,
[8] sørger den for mat om sommeren og samler inn føde om høsten.
[9] Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå opp av din søvn?
[10] Bare sove litt til! Bare en liten blund! Bare folde hendene litt for å hvile!
[11] Da kommer armoden over deg som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.
[12] Et fordervet menneske, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn.
[13] Han blunker med øynene, han skraper med føttene, han gjør tegn med fingrene.
[14] Han har svik i sitt hjerte. Alltid tenker han ut onde ting og får i gang tretter.
[15] Derfor kommer ulykken brått over ham. I et øyeblikk blir han knust og kan ikke bli leget.
[16] Seks ting er det Herren hater, sju er avskyelig for hans sjel:
[17] Stolte øyne, falsk tunge, og hender som utøser uskyldig blod,
[18] et hjerte som legger onde planer, føtter som haster til det som er ondt,
[19] et falskt vitne som taler løgn, og den som volder strid mellom brødre.
[20] Min sønn, hold fast på din fars bud, og forlat ikke din mors lære!
[21] Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!
[22] Når du går, skal de lede deg. Når du ligger, skal de verne deg. Og når du våkner, skal de tale til deg.
[23] For budet er en lykt og læren et lys. Tilrettevisning og tukt er en vei til livet,
[24] slik at de bevarer deg fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.
[25] Ha ikke lyst til hennes skjønnhet i ditt hjerte, og la henne ikke fange deg med sine øyekast!
[26] For en horkvinne armer ut en mann til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyrebar sjel.
[27] Kan noen hente ild opp i sitt fang uten at hans klær brenner opp?
[28] Eller kan noen gå på glør uten at hans føtter blir svidd?
[29] Slik blir det med den som går inn til sin nestes hustru. Ingen som rører henne blir ustraffet.
[30] Forakter ikke folk en tyv når han stjeler for å stille sin sult?
[31] Og hvis han blir grepet, må han betale sjudobbelt, alt det gods han har i sitt hus, må han gi fra seg.
[32] Den som bryter ekteskapet med en kvinne, er hjerteløs. Den som gjør det, ødelegger sin egen sjel.
[33] Sår og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.
[34] For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag.
[35] Han tar ikke imot bøter og lar seg ikke blidgjøre, selv om du byr ham store gaver.