[1] Da han hadde avsluttet hele sin tale i folkets påhør, gikk han inn i Kapernaum.
[2] En høvedsmann hadde en tjener som var syk og døden nær. Han satte denne tjeneren meget høyt.
[3] Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren hans.
[4] Da de nå kom til Jesus, ba de ham innstendig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham.
[5] For han elsker vårt folk, og det er han som har bygd synagogen for oss.
[6] Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen noen venner til ham og sa: Herre, gjør deg ikke umak! Jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak.
[7] Derfor aktet jeg meg heller ikke verdig til å gå til deg. Men si et ord, så blir gutten helbredet.
[8] For også jeg er en mann som står under myndighet, og har soldater under meg igjen. Sier jeg til den ene: Gå! - så går han, og til en annen: Kom! - så kommer han, og til tjeneren min: Gjør dette! - så gjør han det.
[9] Men da Jesus hørte dette, undret han seg over ham. Og han vendte seg til folket som fulgte ham, og sa: Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.
[10] Og da de som var utsendt kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.
[11] Dagen etter skjedde det at han dro til en by som heter Nain. Mange av disiplene hans og mye folk gikk dit sammen med ham.
[12] Da han nærmet seg byporten, se, da ble en død båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Mye folk fra byen var med henne.
[13] Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!
[14] Så gikk han borttil og rørte ved båren. De som bar den, stanset, og han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!
[15] Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han ga ham til hans mor.
[16] Alle ble da grepet av frykt, og de priste Gud og sa: En stor profet er reist opp iblant oss, og Gud har gjestet sitt folk.
[17] Og dette ordet om ham kom ut i hele Judea og i hele landet der omkring.
[18] Og Johannes’ disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av disiplene sine til seg,
[19] og han sendte dem til Herren for å spørre: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
[20] Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til deg og sier: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
[21] Nettopp da helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og til mange blinde ga han synet.
[22] Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes det som dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde reises opp, og evangeliet forkynnes for fattige,
[23] og salig er den som ikke tar anstøt av meg.
[24] Da utsendingene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva var det dere dro ut i ørkenen for å se? - et siv som svaier i vinden?
[25] Eller hvorfor gikk dere dit ut? For å se en mann kledd i fine klær? Se, de som går i praktfulle klær og lever i overflod, er i kongeslottene.
[26] Eller hvorfor var det at dere dro dit ut? For å se en profet? Ja, jeg sier dere, endog mer enn en profet.
[27] Det er om ham det er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg. Han skal rydde din vei for deg.
[28] Jeg sier dere: Større profet enn Johannes er ingen blant dem som er født av kvinner. Men den minste i Guds rike er større enn han.
[29] Og hele folket som hørte ham, også tollerne, ga Gud rett og lot seg døpe med Johannes’ dåp.
[30] Men fariseerne og de lovlærde gjorde Guds råd til intet for seg og lot seg ikke døpe av ham.
[31] Hvem skal jeg da sammenligne menneskene i denne slekt med? Hva er de lik?
[32] De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre og sier: Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse! Vi sang sørgesanger, men dere ville ikke gråte!
[33] For Johannes, døperen, er kommet, han verken eter brød eller drikker vin, og dere sier: Han er besatt av en ond ånd!
[34] Menneskesønnen er kommet, han eter og drikker, og dere sier: Se for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn!
[35] Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.
[36] En av fariseerne innbød ham da til å spise hos seg. Jesus kom til fariseerens hus og tok plass ved bordet.
[37] Se, nå var det en kvinne der i byen som var en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med salve.
[38] Hun stilte seg bak Jesus, ved føttene hans, og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårer og tørket dem med håret sitt, og hun kysset føttene hans mange ganger og salvet dem med salven.
[39] Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han ved seg selv: Var denne mannen en profet, da visste han hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en syndig kvinne.
[40] Da svarte Jesus og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det!
[41] En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti.
[42] Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest?
[43] Simon svarte og sa: Jeg antar, den som han etterga mest. Han sa til ham: Du dømte rett!
[44] Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene. Men hun vætte føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt.
[45] Du ga meg ikke noe kyss. Men hun har ikke holdt opp med å kysse føttene mine fra den stund jeg kom inn.
[46] Du salvet ikke mitt hode med olje. Men hun salvet føttene mine med salve.
[47] Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite.
[48] Og han sa til henne: Dine synder er deg forlatt.
[49] Da begynte de som var sammen med ham ved bordet å si ved seg selv: Hvem er denne, som endog tilgir synder?
[50] Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!