[1] Han sa til disiplene sine: Det er ikke til å unngå at forførelser kommer. Men ve den som de kommer fra!
[2] Det var bedre for ham om det var hengt en kvernstein om halsen hans, og han ble kastet i havet, enn at han skulle forføre én av disse små.
[3] Ta dere i vare! Om din bror synder, så tal ham til rette. Og dersom han angrer, så tilgi ham!
[4] Om han så synder imot deg sju ganger om dagen, og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer! - så skal du tilgi ham.
[5] Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!
[6] Men Herren sa til dem: Om dere hadde tro som et sennepskorn, da kunne dere si til dette morbærtreet: Rykk deg opp med rot og plant deg i havet! - Og det skulle adlyde dere.
[7] Om en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han så si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett deg til bords?
[8] Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand kveldsmat for meg, bind opp om deg og vær min oppvarter mens jeg eter og drikker - og så kan du selv ete og drikke?
[9] Takker han så tjeneren fordi han gjorde det som var ham pålagt? Det tror jeg ikke.
[10] Slik skal også dere, når dere har gjort alt det som er pålagt dere, si: Vi er unyttige tjenere! Vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
[11] Det skjedde på vandringen til Jerusalem, at han dro gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea.
[12] Da han gikk inn i en landsby, møtte det ham ti spedalske menn. De ble stående på avstand
[13] og ropte med høy røst: Jesus, Mester! Miskunn deg over oss!
[14] Han så dem og sa til dem: Gå av sted og fremstill dere for prestene! Og det skjedde mens de var på vei dit, at de ble renset.
[15] Men en av dem vendte tilbake da han så at han var blitt helbredet, og priste Gud med høy røst.
[16] Og han falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham. Han var en samaritan.
[17] Men Jesus svarte og sa: Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni?
[18] Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, uten denne fremmede?
[19] Og han sa til ham: Stå opp og gå bort! Din tro har frelst deg.
[20] Da fariseerne spurte ham om når Guds rike skulle komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene.
[21] Heller ikke skal de si: Se her eller der er det. For se, Guds rike er inne i dere.
[22] Men han sa til disiplene sine: De dager skal komme, da dere skal lengte etter å få se en av Menneskesønnens dager, og dere skal ikke få se den.
[23] Og de skal si til dere: Se her! - eller: Se der er han! - Gå ikke dit og følg ikke etter!
[24] For likesom lynet, når det glimter, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal Menneskesønnen være på sin dag.
[25] Men først må han lide meget og bli forkastet av denne slekt.
[26] Og slik som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager.
[27] De åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte - like til den dagen da Noah gikk inn i arken. Så kom vannflommen og ødela dem alle.
[28] På samme vis - slik som det var i Lots dager: De åt og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde.
[29] Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, lot Gud det regne ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
[30] Slik skal det også være på den dagen Menneskesønnen åpenbares.
[31] På den dagen må den som er oppe på taket og har sine ting inne i huset, ikke stige ned for å hente dem. Heller ikke må den som er ute på marken, vende hjem igjen.
[32] Husk Lots kone!
[33] Den som søker å vinne sitt liv, skal miste det. Og den som mister sitt liv, skal bevare det.
[34] Jeg sier dere: Den natten skal to være i én seng. Den ene skal bli tatt med, den andre skal bli latt tilbake.
[35] To kvinner skal male på samme kvern. Den ene skal bli tatt med, men den andre skal bli latt tilbake.
[36] To skal være ute på marken. Den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.
[37] De tar da til orde og sier til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal gribbene samles.