[1] Men på den første dagen i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven. De hadde med seg de velluktende urtene som de hadde gjort i stand.
[2] Men de fant steinen rullet fra graven.
[3] Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu legeme.
[4] Og det skjedde, mens de sto der i villrede om dette, se, da sto to menn hos dem, kledd i skinnende klær.
[5] Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
[6] Han er ikke her, han er blitt reist opp! Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
[7] da han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og stå opp på den tredje dagen.
[8] Da mintes de hans ord.
[9] Og da de kom tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og alle de andre.
[10] Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene.
[11] Og apostlene syntes dette var løst snakk, og de trodde dem ikke.
[12] Men Peter sto opp og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han bare linklærne. Han gikk så hjem, og undret seg over det som var skjedd.
[13] Og se, to av dem var samme dag på vei til en by som heter Emmaus og ligger seksti stadier fra Jerusalem.
[14] Og de talte med hverandre om alt dette som var skjedd.
[15] Og det skjedde, mens de samtalte og drøftet dette, kom Jesus selv nær til dem og slo følge med dem.
[16] Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
[17] Han sa til dem: Hva er det dere går og samtaler om på veien? De sto da stille og så bedrøvet opp.
[18] Den ene av dem, som hette Kleopas, sa til ham: Er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene?
[19] Han sa da til dem: Hva da? De sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket -
[20] og hvordan våre yppersteprester og rådsherrer overga ham til dødsdom og korsfestet ham.
[21] Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Og nå er det alt tredje dagen siden disse tingene skjedde.
[22] Men så har også noen av våre kvinner forferdet oss. Tidlig i dag morges var de ute ved graven,
[23] men de fant ikke hans legeme. Så kom de og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
[24] Noen av dem som var med oss, gikk da til graven. De fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke.
[25] Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt!
[26] Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
[27] Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham.
[28] Da de nærmet seg landsbyen som de var på vei til, lot han som om han ville gå videre.
[29] Men de nødde ham og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for å bli hos dem.
[30] Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba velsignelsesbønnen og brøt det og ga dem.
[31] Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem.
[32] Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!
[33] Og de tok av sted i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve samlet, og de som var med dem.
[34] Og disse sa: Herren er virkelig blitt reist opp og er blitt sett av Simon!
[35] De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
[36] Mens de talte om dette, sto han selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
[37] Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en ånd de så.
[38] Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i hjertene deres?
[39] Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.
[40] Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
[41] Men da de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
[42] De ga ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake.
[43] Og han tok det og spiste det mens de så på.
[44] Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene.
[45] Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.
[46] Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,
[47] og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
[48] Dere er vitner om dette.
[49] Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.
[50] Han førte dem ut imot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem.
[51] Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen.
[52] Og de falt ned og tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
[53] Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.