[1] Så skjedde det at folket trengte seg sammen om ham for å høre Guds ord. Og han sto ved Gennesaret-sjøen.
[2] Da så han to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem; de holdt på å skylle garna.
[3] Han gikk da om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Og han satte seg og lærte folket fra båten.
[4] Da han sluttet å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut garna til fangst!
[5] Simon svarte og sa til ham: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garna.
[6] De gjorde så, og de fanget så mye fisk at garna holdt på å revne.
[7] De vinket da til lagsbrødrene i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. De kom, og de fylte begge båtene slik at de holdt på å synke.
[8] Men da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!
[9] For redsel kom over ham og alle dem som var sammen med ham, over fiskefangsten de hadde fått.
[10] Likedan var det med Sebedeus-sønnene, Jakob og Johannes, som var i lag med Simon. Men Jesus sa til Simon: Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker.
[11] De rodde da båtene til lands, og de forlot alt og fulgte ham.
[12] Og det skjedde, mens han var i en av byene, se, da var det en mann der som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, falt han ned på sitt ansikt, ba ham og sa: Herre, om du vil, kan du rense meg!
[13] Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.
[14] Og han bød ham at han ikke skulle si det til noen: Men gå og vis deg for presten, og bær fram renselsesofferet, slik Moses har påbudt, til vitnesbyrd for dem.
[15] Men ordet om ham kom bare enda mer ut, og mye folk kom for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer.
[16] Men han dro seg tilbake til øde steder og var der i bønn.
[17] En av dagene mens han lærte, satt det noen fariseere og skriftlærde der. De var kommet fra hver by i Galilea og Judea og Jerusalem. Og Herrens kraft var hos ham til å helbrede.
[18] Se, da kom det noen menn bærende med en mann på en båre. Han var lam. De prøvde å bære ham inn og legge ham ned foran ham,
[19] men de fant ingen vei til å få båret ham inn på grunn av folkemengden. Da steg de opp på taket, og mellom taksteinene firte de ham ned på båren, midt foran Jesus.
[20] Men da han så deres tro, sa han: Menneske, dine synder er deg forlatt!
[21] Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke og si: Hvem er denne som taler spottord? Hvem kan forlate synder uten Gud alene?
[22] Men Jesus kjente tankene deres, og han svarte og sa til dem: Hva er det dere tenker i deres hjerter?
[23] Hva er lettest å si: Dine synder er deg forlatt! - eller å si: Stå opp og gå?
[24] Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så talte han til den lamme: Jeg sier deg: Stå opp og ta båren din og gå hjem til ditt hus!
[25] Og straks sto han opp for øynene på dem, og han tok opp det han lå på, og gikk hjem til sitt hus mens han priste Gud.
[26] Da ble de alle grepet av undring, og de priste Gud. De ble fylt av frykt og sa: I dag har vi sett utrolige ting!
[27] Deretter gikk han ut. Og han så en toller som hette Levi sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg!
[28] Og han forlot alt og sto opp og fulgte ham.
[29] Levi gjorde så et stort gjestebud for ham hjemme i sitt hus. Og det var en stor mengde tollere og andre som lå til bords med dem.
[30] Fariseerne og deres skriftlærde knurret da mot disiplene hans og sa: Hvorfor eter og drikker dere sammen med tollere og syndere?
[31] Men Jesus svarte og sa til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt!
[32] Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
[33] De sa til ham: Johannes’ disipler faster ofte og holder bønner. Det samme gjør fariseernes disipler. Men disiplene dine eter og drikker.
[34] Jesus sa til dem: Kan dere vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?
[35] Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, da skal de faste, i de dagene.
[36] Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klesplagg og setter den på et gammelt. Ellers river han også det nye i stykker, og lappen av det nye passer ikke til det gamle.
[37] Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker, for da vil den nye vinen sprenge sekkene, vinen renner ut og sekkene blir ødelagt.
[38] Men ny vin skal fylles i nye skinnsekker.
[39] Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny. Han sier: Den gamle er god.