[1] Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall.
[2] Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
[3] Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by.
[4] Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
[5] for å la seg innskrive sammen med Maria, sin forlovede, som var med barn.
[6] Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde.
[7] Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.
[8] Det var noen gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.
[9] Og se, en Herrens engel sto hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet.
[10] Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket.
[11] I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by.
[12] Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.
[13] Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:
[14] Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.
[15] Og det skjedde, da englene var fart opp fra dem til himmelen, da sa gjeterne til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss.
[16] De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.
[17] Da de hadde sett det, fortalte de om det ordet som var talt til dem om dette barnet.
[18] Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av gjeterne.
[19] Men Maria tok vare på alle disse ordene og grunnet på dem i sitt hjerte.
[20] Gjeterne vendte så tilbake, og de priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem.
[21] Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv.
[22] Og da deres renselsesdager etter Moseloven var til ende, tok de ham med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren,
[23] slik det står skrevet i Herrens lov: Alt av mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren.
[24] Og de skulle gi det offeret som Herrens lov foreskriver, et par turtelduer eller to dueunger.
[25] Og se, det var en mann i Jerusalem som hette Simeon, en rettferdig og gudfryktig mann. Han ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.
[26] Det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias.
[27] Han kom til templet, drevet av Ånden. Da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
[28] tok Simeon ham i armene sine og lovet Gud, og sa:
[29] Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord,
[30] for mine øyne har sett din frelse,
[31] som du har beredt for alle folks åsyn,
[32] et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.
[33] Og Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.
[34] Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt,
[35] men også din egen sjel skal et sverd gjennombore, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart.
[36] Og det var en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var kommet høyt opp i årene. Etter sin jomfrutid hadde hun levd sju år med sin mann.
[37] Deretter hadde hun levd som enke til en alder av åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bønn dag og natt.
[38] I samme stund sto også hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.
[39] Da de hadde fullført alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
[40] Men barnet vokste og ble sterkt, han ble fylt av visdom, og Guds velbehag var over ham.
[41] Hvert år dro foreldrene hans til Jerusalem til påskefesten.
[42] Og da han var tolv år gammel, dro de dit opp, som skikken var ved høytiden.
[43] Og da de hadde vært der disse dagene til ende og de dro hjem igjen, ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og foreldrene hans visste det ikke.
[44] Men da de trodde at han var i reisefølget, gikk de en dagsreise fram og lette etter ham blant slektninger og kjente.
[45] Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.
[46] Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet. Der satt han midt blant lærerne og hørte på dem og spurte dem.
[47] Og alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og over de svarene han ga.
[48] Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg.
[49] Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
[50] Men de forsto ikke det ordet han talte til dem.
[51] Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ordene i sitt hjerte.
[52] Og Jesus gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker.