[1] Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som blir kalt påske.
[2] Og yppersteprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne få ryddet Jesus av veien. De fryktet nemlig for folket.
[3] Da for Satan inn i Judas, med tilnavnet Iskariot, han som var en av de tolv.
[4] Han gikk av sted og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvordan han skulle forråde Jesus til dem.
[5] Da ble de glade, og de ble enige med ham om å gi ham penger.
[6] Han godtok tilbudet, og søkte en anledning til å forråde ham til dem når ikke folkemengden var til stede.
[7] Så kom den dagen i de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes.
[8] Og han sendte Peter og Johannes av sted og sa: Gå og gjør i stand for oss, så vi kan ete påskelammet.
[9] De sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand?
[10] Han svarte: Se, når dere kommer inn i byen, skal det møte dere en mann som bærer en krukke med vann. Følg ham til det huset hvor han går inn.
[11] Og si til eieren av huset: Mesteren spør deg: Hvor er rommet der jeg kan ete påskelammet med disiplene mine?
[12] Han vil da vise dere en stor sal ovenpå, med alt utstyr. Der skal dere gjøre i stand.
[13] De gikk da av sted, og fant det slik som han hadde sagt. Og de gjorde i stand påskelammet.
[14] Og da timen kom, satte han seg til bords, og apostlene sammen med ham.
[15] Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider.
[16] For jeg sier dere: Jeg skal aldri mer ete det før det er blitt fullendt i Guds rike.
[17] Så tok han et beger, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere!
[18] For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.
[19] Og han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg!
[20] Likeså tok han begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.
[21] Men se, hans hånd som forråder meg, er med meg over bordet.
[22] For Menneskesønnen går nok bort, slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham!
[23] Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
[24] Det ble også en trette blant dem om hvem av dem som skulle gjelde for å være størst.
[25] Da sa han til dem: Folkenes konger hersker over dem, og de som bruker makt over dem, kalles velgjørere.
[26] Men slik er det ikke blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen skal være som tjeneren.
[27] For hvem er størst, han som ligger til bords eller tjeneren? Er det ikke han som ligger til bords? Men jeg er som en tjener blant dere.
[28] Men dere er de som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser.
[29] Jeg overgir riket til dere, slik som min Far overga det til meg,
[30] for at dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
[31] Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete.
[32] Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.
[33] Men Peter sa til ham: Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død!
[34] Da sa han: Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag, før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
[35] Og han sa til dem: Da jeg sendte dere ut uten pung eller sekk eller sko, manglet dere da noe? De sa: Nei, ingen ting.
[36] Han sa da til dem: Men nå skal den som har pung, ta den med, og sekk likeså, og den som ikke har sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et.
[37] For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, dette som er skrevet: Han ble regnet blant overtredere. For det som er skrevet om meg, er til ende.
[38] Da sa de: Herre, se her er to sverd. Men han svarte dem: Det er nok!
[39] Og han gikk ut og dro til Oljeberget, som han pleide, og disiplene fulgte med ham.
[40] Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
[41] Og han slet seg fra dem, omtrent så langt som et steinkast. Der falt han på kne, ba
[42] og sa: Far, om du vil, så la dette begeret gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.
[43] Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
[44] Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
[45] Så sto han opp fra bønnen og kom til disiplene sine. Og han fant dem sovende av bedrøvelse.
[46] Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse!
[47] Mens han ennå talte, se, da kom det en stor flokk; og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem. Og han kom nær til Jesus for å kysse ham.
[48] Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
[49] Men da de som sto omkring ham, så hva som kom til å skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd?
[50] Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham.
[51] Men Jesus svarte og sa: La dem gå så langt. Og han rørte ved øret og helbredet ham.
[52] Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempelvakten og de eldste som var kommet ut mot ham: Dere har gått ut som mot en røver, med sverd og stokker.
[53] Dag etter dag var jeg hos dere i templet, men da rakte dere ikke ut hendene for å gripe meg! Men dette er deres time og mørkets makt.
[54] Da de nå hadde grepet ham, tok de ham med seg, og førte ham inn i yppersteprestens hus. Men Peter fulgte langt baketter.
[55] De hadde tent et bål midt på gårdsplassen og satt der sammen. Og Peter satte seg blant dem.
[56] En tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset. Hun stirret på ham, og sa: Også denne var med ham!
[57] Men han nektet og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!
[58] En kort stund etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske, jeg er ikke det!
[59] Omkring en time senere var det en annen som forsikret: Sannelig, også denne var med ham! Han er jo en galileer.
[60] Men Peter sa: Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om! Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.
[61] Og Herren vendte seg og så på Peter. Da mintes Peter Herrens ord, det han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
[62] Og han gikk ut og gråt bittert.
[63] Mennene som holdt vakt over Jesus, spottet ham og slo ham.
[64] De kastet et klede over ham og spurte ham og sa: Spå nå! Hvem var det som slo deg?
[65] Også mange andre spottord sa de til ham.
[66] Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen, både yppersteprestene og de skriftlærde. Og de førte ham fram i sitt rådsmøte,
[67] og sa: Er du Messias, så si oss det. Men han sa til dem: Om jeg sier dere det, så vil dere slett ikke tro det.
[68] Og om jeg ville spørre, ville dere på ingen måte svare meg eller la meg gå.
[69] Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre hånd.
[70] De sa da alle: Du er altså Guds Sønn? Han sa til dem: Dere sier det, jeg er det.
[71] Da sa de: Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det fra hans munn.