[1] På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept, så blodet deres hadde blandet seg med blodet av slaktofrene som de bar fram.
[2] Han svarte og sa til dem: Mener dere at disse galileerne var syndere fremfor alle andre galileere, siden de har lidd dette?
[3] Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle omkomme på samme måten.
[4] Eller de atten som tårnet ved Siloa falt ned over og drepte - mener dere at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem?
[5] Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis.
[6] Han sa denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Og han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
[7] Han sa da til vingårdsmannen: Se, i tre år har jeg nå kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, men ikke funnet noe. Hogg det ned. Hvorfor skal det stå her og utarme jorden?
[8] Men han svarte og sa til ham: Herre, la det få stå også dette året, til jeg får spadd opp rundt det og gjødslet det.
[9] Kanskje bærer det da frukt neste år. Gjør det ikke det, så får du hogge det ned.
[10] En sabbat holdt han på å lære folket i en av synagogene.
[11] Og se, det var en kvinne der som hadde hatt en vanmaktsånd i atten år. Hun var krumbøyd og kunne ikke rette seg opp.
[12] Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa til henne: Kvinne, du er løst fra din vanmakt.
[13] Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
[14] Da tok synagogeforstanderen til orde - han var harm fordi Jesus helbredet på sabbaten - og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide på, kom derfor på dem og bli helbredet, og ikke på sabbaten.
[15] Men Herren svarte ham og sa: Hyklere! Løser ikke hver av dere oksen eller eselet fra krybben på sabbaten og leier dem ut så de får drikke?
[16] Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk i atten år, skulle ikke hun bli løst av dette båndet på sabbatsdagen?
[17] Da han sa dette, ble alle motstanderne hans gjort til skamme, og hele folket gledet seg over alle de herlige ting som skjedde ved ham.
[18] Så sa han: Hva er Guds rike likt, og hva skal jeg ligne det med?
[19] Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene.
[20] Og igjen sa han: Hva skal jeg ligne Guds rike med?
[21] Det er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre kar mel, til alt var gjennomsyret.
[22] På sin vandring mot Jerusalem dro han gjennom byer og landsbyer og lærte.
[23] En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem:
[24] Strid for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det.
[25] Når husbonden først har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra.
[26] Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for øynene dine, og du lærte på gatene våre.
[27] Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett.
[28] Dere skal gråte og skjære tenner når dere får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor.
[29] Og de skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike.
[30] Og se, noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste!
[31] I samme stund kom noen fariseere til ham og sa: Ta av sted og dra bort herfra, for Herodes vil drepe deg!
[32] Han sa til dem: Gå og si til den reven: Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig.
[33] Men i dag og i morgen og dagen etter må jeg vandre videre, for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem!
[34] Jerusalem! Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som blir sendt til deg. Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke.
[35] Se, huset deres skal bli overlatt tomt til dere. Sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke se meg før den tiden kommer da dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!