[1] Nå skjedde det, etter to fulle år, at farao drømte at han sto ved Nilen.
[2] Og se, opp av elven steg det sju kyr, vakre å se til og i godt hold, og de ga seg til å beite i elvegresset.
[3] Etter dem steg det opp av elven sju andre kyr, stygge å se til og magre. De ble stående ved siden av de andre kyrne på elvebredden.
[4] Og de stygge, magre kyrne åt opp de sju fine og fete. Da våknet farao.
[5] Så sovnet han igjen og drømte en gang til. Og se, sju kornaks, frodige og gode, vokste opp på ett strå.
[6] Og etter dem skjøt det opp sju aks, tynne og svidd av østavinden.
[7] Og de tynne aksene slukte de sju frodige, fulle aksene. Da våknet farao, og skjønte at det var en drøm.
[8] Men om morgenen kjente han slik uro i sin ånd. Han sendte bud og lot kalle til seg alle Egypts spåmenn og vismenn, og farao fortalte dem drømmene sine, men ingen kunne tyde dem for ham.
[9] Da tok den øverste munnskjenken til orde og sa til farao: Jeg må i dag minne om mine synder.
[10] Farao ble en gang vred på sine tjenere, og satte meg fast hos høvdingen over livvakten, meg og den øverste bakeren.
[11] Da drømte vi den samme natten hver vår drøm, jeg og han, og drømmene våre hadde hver sin tydning.
[12] Det var sammen med oss en hebraisk gutt. Han var tjener hos høvdingen over livvakten. Til ham fortalte vi drømmene våre, og han tydet dem for oss - alt etter som hver av oss hadde drømt, slik tydet han dem.
[13] Og som han hadde tydet for oss, slik gikk det. Farao innsatte meg i mitt embete igjen, men bakeren hengte han.
[14] Da sendte farao bud etter Josef og kalte ham til seg. De førte ham skyndsomt ut av fengselet. Han raket seg og skiftet klær, og så trådte han fram for farao.
[15] Farao sa til Josef: Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men jeg har hørt si om deg at bare du hører en drøm, kan du tyde den.
[16] Josef svarte farao og sa: Det står ikke til meg. Gud skal gi et svar som spår lykke for farao.
[17] Da sa farao til Josef: Jeg drømte at jeg sto på elvebredden.
[18] Og se, opp av elven steg det sju kyr, fete og fine å se til, og de ga seg til å beite i elvegresset.
[19] Etter dem steg det opp sju andre kyr, tynne og utmagret og svært stygge å se til. Så stygge kyr har jeg aldri sett i hele landet Egypt!
[20] De magre, stygge kyrne åt opp de sju første fete kyrne.
[21] Og da de hadde satt dem til livs, kunne det ikke merkes på dem. De var like stygge å se til som før. Da våknet jeg.
[22] Så drømte jeg igjen, og se: Sju kornaks, fulle og gode, vokste opp på ett strå.
[23] Etter dem skjøt det opp sju aks som var tørre og tynne og svidd av østavinden.
[24] Og de tynne aksene slukte de sju gode aksene. Dette fortalte jeg til spåmennene, men det var ingen som kunne forklare det for meg.
[25] Da sa Josef til farao: Faraos drøm er én og den samme. Det Gud er i ferd med å gjøre, har han latt farao få vite.
[26] De sju gode kyrne er sju år, og de sju gode aksene er sju år. Det er én og samme drøm.
[27] De sju magre, stygge kyrne som steg opp etter dem, er sju år, og de sju tomme aksene som var svidd av østavinden, er sju år med hungersnød som skal komme.
[28] Dette er det jeg har sagt til farao: Gud har latt farao se det han er i ferd med å gjøre.
[29] Se, det kommer sju år med stor overflod i hele landet Egypt.
[30] Men etter dem kommer det sju år med hungersnød, så all denne overfloden skal bli glemt i landet Egypt. Og sulten skal arme ut landet.
[31] Ingen skal minnes den overfloden som var i landet på grunn av hungersnøden som følger etter, for den vil bli svært hard.
[32] Og når drømmen kom to ganger til farao, betyr det at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart.
[33] Nå skulle farao se seg ut en forstandig og vis mann og sette ham over hele landet Egypt.
[34] Det skulle farao gjøre. Og så skulle han sette oppsynsmenn over landet og ta inn en femtedel av grøden i landet Egypt i de sju overflodsårene.
[35] De skal samle inn all grøden i disse gode årene som kommer, og la dem dynge opp korn under faraos hånd. La dem lagre det i byene til føde og ta vare på det der.
[36] Kornet skal være til forråd for landet i de sju hungersårene som kommer over landet Egypt, så landet ikke skal gå til grunne av sult.
[37] Dette syntes farao og alle tjenerne hans godt om.
[38] Og farao sa til sine tjenere: Kan vi finne en mann som denne, en mann som har Guds Ånd?
[39] Så sa farao til Josef: Siden Gud har latt deg vite alt dette, så er det ingen som er så forstandig og vis som du.
[40] Du skal råde over mitt hus, og etter ditt ord skal hele mitt folk rette seg. Bare når det gjelder tronen, vil jeg være større enn du.
[41] Og farao sa til Josef: Se, jeg setter deg over hele landet Egypt!
[42] Så tok farao sin signetring av hånden og satte den på Josefs hånd. Og han kledde ham i fine linklær og hengte et gullkjede om halsen hans.
[43] Han lot ham kjøre i sin nest beste vogn, og de ropte ut foran ham: Abrek! Slik satte farao ham over hele landet Egypt.
[44] Og farao sa til Josef: Jeg er farao, og uten din vilje skal ingen mann løfte hånd eller fot i hele landet Egypt.
[45] Farao ga Josef navnet Sofnat-Paneah. Og han ga ham til kone Asenat, datter til Potifera, presten i On. Så dro Josef omkring i landet Egypt.
[46] Josef var tretti år gammel da han sto for farao, kongen i Egypt. Og etter at Josef var gått ut fra farao, reiste han igjennom hele landet Egypt.
[47] Landet bugnet av grøde i de sju overflodsårene.
[48] Og han samlet inn all slags grøde i disse sju gode årene som kom i landet Egypt, og la den opp i byene. I hver by lagret han grøden fra landet omkring.
[49] Så hopet da Josef opp korn som havets sand, i svære mengder, inntil han ga opp å holde tall på det, for det var ikke til å telle.
[50] Før det første hungersåret kom, fikk Josef to sønner med Asenat, datteren til Potifera, presten i On.
[51] Og Josef kalte sin førstefødte sønn Manasse. For Gud har latt meg glemme alt mitt strev og hele min fars hus, sa han.
[52] Den andre sønnen kalte han Efra’im. For Gud har gjort meg fruktbar i det landet hvor jeg led ondt, sa han.
[53] Så ble det slutt på de sju overflodsårene i Egypt,
[54] og de sju årene med hungersnød tok til å komme, slik Josef hadde sagt. Det ble hungersnød i alle land, men i hele landet Egypt var det brød.
[55] Da folket i Egypt begynte å sulte, ropte de til farao etter brød. Og farao sa til alle egypterne: Gå til Josef! Det han sier dere, skal dere gjøre.
[56] Hungersnøden bredte seg ut over hele jorden. Da åpnet Josef alle kornlagrene og solgte til egypterne, for hungersnøden var hard i landet Egypt.
[57] Og fra alle land kom det folk til Egypt for å kjøpe korn hos Josef, for hungersnøden var stor over hele jorden.